Torsdagsfri og rullesteiner

Moelen_22Moelen_2Moelen_23

I dag var jeg på Mølen. Alene.

Mølen er en rullesteinstrand som ligger i Vestfold, ytterst i Langesundfjorden, og er kjent for sine mange og store gravrøyser. Et fantastisk sted og verdt å ta en tur hvis en ikke bor for langt unna. Så var det det å være alene da. Har vært her mange ganger, men aldri alene og jeg var litt spent på hvordan jeg synes det kom til å bli…

Torsdagene har jeg fri og før barna kommer hjem fra skolen er tiden min, min alene. Som regel benyttes denne fridagen til ting som skal fikses, men i dag hadde jeg bestemt meg for at i dag blir det tur.

Jeg ankommer Mølen og rullesteinene begynner så vidt å skimtes ved parkeringsplassen. Ingen glattskurte steiner foreløpig, bare de litt mosegrodde og grå. Jeg balanserer videre på steinene mot havet og mens jeg nærmer meg hører jeg så vidt havets dønninger, veldig svakt, som en jevn pust. Steinene begynner å bli større og en stor gravrøys sperrer litt for havutsikten, men synet som møter meg når jeg er forbi, den er overveldene. Dette stedet gir meg alltid den overveldende følelsen. Havet så langt du ser foran deg og den massive steinsletta. Fremdeles har steinene mose på seg og bærer preg av å ha ligget der i hundrevis av år. Jo nærmere vannet jeg kommer, jo mer polerte blir steinene. Her har havet brutalt skurt dem glatte. Når jeg går er det som å oppdage små naturskatter av flotte steiner. Det er en grå morgen, men solen begynner å skimtes så vidt og lager mange små steinskygger. Nå er jeg her, noen få meter fra havets ubønnhørlige slagkraft.

Jeg slår meg ned på en av de perfekt havslipede steinene. Ser på mønsteret i nabosteinen. Det er bare meg, naturen og en kaffekopp. Løfter blikket mot havet. Føler meg så uendelig liten når jeg ser den vide horisonten og havet som slår mot steinene. Det er ikke stille her, det er et kraftig orkester av dønninger. Det er vakkert. Det er rått. Og jeg er veldig liten. Kjenner jeg blir andektig av naturens råskap – dette er så fantastisk vakkert. Jeg nyter synet en stund, jeg er helt alene, ikke et menneske å se. Det er godt å la naturen stå for underholdingen, blir nesten litt søvning her jeg ser på bølgene som ruller inn mot steinene. Trodde egentlig at jeg skulle føle meg litt ensom her alene, men det er bare godt. Kaffekoppen begynner å bli tom, kulda begynner å krype under klærne og jeg bestemmer meg for å reise hjem. Men er fornøyd med meg selv i dag, jeg lot ikke bare denne torsdagen bli som alle andre torsdager. Disse små “lommene” i hverdagen det er så viktig å nyte. Jeg beveger meg lengre bort fra havet og dønningene blir til et svakt, rytmisk sus. Jeg synes dette var en fin start på dagen. Vel hjemme kryper jeg under teppet i sofaen og oppdaterer facebook: Ytterst på Mølen alene i dag – en fin start på dagen:)

Her kan du lese mer om Mølen

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s