Bølgende slår rytmisk, som de alltid har gjort. Solen går ned, som den alltid gjør. Bekymringene blir mindre, når man ser rytmen i naturen. Det hele føles så enkelt.

Vi mennesker er som hunder som prøver å fange vår egen hale, i sirkel løper vi rundt og rundt, jager etter noe vi aldri kan fange. Noen ganger vil jeg bare rope STOPP! Men vi løper bare raskere og raskere. Vi forbruker mer, vi klager mer, vi hesebleser mer…Men er kanskje MINDRE lykkelig. Vi er på karusellen vi vil av, men som bare spinner og spinner…

Naturen gjør meg roligere. Fjellet, skogen, sjøen, havet…Den trygge favnen.

En liten tur i dag med kamera og juksegløgg. Solen er skarp, ingen skyer som skaper myke skygger. Kun noen få som dramatisk titter på solens snart rødmende nedgang.

Vi, mannen og jeg tar noen bilder, drikker juksegløgg og veksler noen få ord av og til, men vi trenger ikke å snakke hele tiden heller. Godt å være sammen.

Lite avbrekk i juletida.

Lurer du på hva juksegløgg er? Bland varm solbærsaft på termos. Putt to stk kanelstenger opp i termosen, pluss tre-fire nellikspiker. Når disse har fått godgjort seg på termosen, setter det god julesmak. Enkelt. Og godt.

God lørdagskveld.