Mannen og månen

Kaffekopp på kafé eller på et svaberg rett etter soloppgang? Vel, jeg er jo ikke i tvil hva jeg ville valgt, eller velger heter det kanskje. Det har nesten blitt tradisjon nå å reise ut tidlig lørdag morgen, mannen min og jeg. Kamera og termos i sekken. Det er så utrolig hyggelig og super start på dagen. I dag gikk turen til Ula. Et lite sted mellom Larvik og Sandefjord, en liten havn, myke svaberg og to flotte strender. Vi ankommer rett før soloppgang, i dag var det ikke så kaldt og nokså vindstille, men når vi nærmer oss kan vi allikevel høre lyden av bølgene slå mot stranda.

Vi tar noen bilder, sklir litt på frosne svaberg, ser måkene stille sveve i horisonten. Himmelen er rosa og lilla, sklir over i orange. Konturene av svabergene blir mer synlige. Jeg lytter til bølgene. Nå vannet trekker seg tilbake høres det ut som Farris som bruser i et glass som nettopp har blitt fylt. For hver gang bølgene trekker seg ut, bruser det. Det er godt å bare stå stille og høre.

Solen kommer høyere på himmelen og farger svabergene i en varm glød. Vi bestemmer oss for å ta en kopp kaffe. Vi finner oss en høyde, et svaberg i solen, og tar frem termos og sitteunderlag. Stille drikker vi kaffe, ser på havet, og snakker litt løst om bildene vi har tatt.

staende

staende2

liggende

staende3

staende4

 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s