Jeg er av den typen som på Instagram følger fler en som følger meg. Alt fra landskapfotografer, kunder, venner og diverse fra bolig og interiør. Det er så utrolig mange flinke folk der ute og akkurat nå tenker jeg spesielt på interiørfronten. Herrefred så mye lekkert! Mange av hjemmene er som tatt ut fra esklusive interiørkatalogoer. Det ser nytt og fresht ut, siste hotteste designet, putene matcher og er i siste trendfargen. Veggene svinger fra tidligere lyst til nå mørkt og sofisitikert. Alt er så gjennomført – hele tiden – på bildene. Og det er da jeg lurer litt på er: Har de det slik hele tiden? Stuen og kjøkkenet ser jo ut som showrom. Og kanskje det er det? For å vise frem det siste i nettbutikken sin, eller andres. Jeg vet ikke, men hjemme hos oss er det IKKE slik. 

La meg illustrere et bilde:

Soafen fra Ikea, som ikke helt holder fasongen, er mørk. Veldig fin, bortsett fra at den samler uendelig mye smuler i alle krinkler og kroker. Er det mulig at så mye bøss kan samles? Kanskje det har seg at vi sitter jo ikke helt normalt i sofaen, det er teppe og kos, og alle fire hulter til bulter. Når alle reiser på jobb skole ser det slik ut…

Putene som faktisk er nokså nye er allerede full av flekker. Her er det en eller annen luring som har sovnet godt – og siklet i søvne. Mørke velurputer avslører ALT.

Vi har TO allergikere i huset som er konstante snørrete. Så dorullene er alltid i armlengs avstand. Det vil som oftes si midt på bordet. Eller så står det plassert litt her og der da…Alltid tilgjengelig.

Det ligger også gjerne litt snørrpapir på gulvet, et sted må det jo samles opp. På bildet her viser et bare et par flak, normalt er den en haug…Pleier å sope det opp med kost og brett, er litt redd for plutselig å få andres snørr mellom fingrene…grøss!

Bordet vi bruker som stuebord var en gang kjøkkenbord, inntil vi fant ut vi trengte nytt stuebord og sagde av beina. Ble kjøpt på loppis for hele femti kroner. Malt hvitt da det var trendy, nå er det grått. Vi følger med på trendene skal du vite. Gulvteppet vårt gikk i stykker for noen år siden – så det mangler vi enda…

Noen ganger blir jeg litt oppgitt. Skulle jo gjerne hatt sånn lekkert hjem jeg også. I litt sånn fruefrustrasjon en kveld, snøftet jeg til mannen: Det ser ut som vi bor i et studenthjem!! Ved nærmere ettertanke, så bor vel dagens studenter flottere en vi gjør. Så det var jo ikke helt korrekt…

Men så er det noe med det da, det er jo hjemmet vårt. Det er litt som godgenseren uten fasong. Noe trygt. 

Her er det godt å krype opp i sofaen som er romslig. Har du lyst til å slenge bena på bordet, da har du lov. I dag satt to tenåringer tett opptil  meg på morgenen. Jeg drakk kaffe og tenkte på hvor heldig jeg var og hvor godt det lukter av mine egne barn (rart det der) og hvor priviligert jeg er som fremdeles får lov å få litt morgenstund med dem. Så da glemmer jeg litt trender og og instamisunnelsen og bare koser meg.

B7433FE0-D1D3-4DE7-AD6A71841B5AAFD0-AEA4658E-D568-4AAB-AF433196C69FA053